Syklene er av kinesisk opprinnelse og skal visstnok ha kostet 10.000,- Kenya shilling, ca 850 kroner. Det var de ikke verdt spør du meg, kanskje Biltema kunne åpne en avdeling som selger til 690,-?
I huset over hilste vi på en kvinne og hennes 3 barn. Ikke mye luksus å spore, det som pynter opp er de fargerike tøystykkene de surrer rundt seg, kanga. Jenta under lot seg villig fotografere, og snakker til meg på tydelig engelsk. Selv om huset er av leire, har jeg tro på at denne jenta har er godt liv og vil klare seg godt. Hun utstråler styrke og tro på seg selv.
Vi sykler på stier hvor gjetere ferdes med sine kuer, hvor folk går til arbeid, og barna til skole. Langs ruta ser vi hus av leire, og kvinner og barn på trappa. Det meste ser ut til å foregå i ganske så rolig tempo, her er det ikke mye stress. Ingen skal rekke noe.
I hovedgaten i landsbyen, Msambwesi sitter kvinner og selger stekt fisk. Det er ramadan, og folk kjøper med seg mat hjem som kan spises etter solnedgang, hvilket vil si litt etter halv syv.
Bildet viser en av svært mange små butikker som selger frukt og grønnsaker.
Bildet under viser det lokale sykehuset. Er jo glad ingen av oss trengte medisinsk akutthjelp, men de har i hvert fall et sykehus med leger, så det er ikke så galt som mange andre steder.
På en av turene ble jeg og Andrea stoppet av en hyggelig mann som ville vise oss noe. Han tok oss bort til sin lille hage og sitt hus. Han snakket litt engelsk, og vi forstod snart at han flettet kurver, og at han ville vise oss hvordan han gjorde det. Andrea fikk lov å hjelpe til, og i løpet av 5 minutter hadde han laget en liten veske. 3 slike vesker har vi nå med hjem, hvor lenge de holder gjenstår å se.
Her er vi tilbake til porten på Kaskazi. Skikkelige saker, men ringer du i klokken kommer det straks noen og lukker opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar