Radioer og lommelykter er det i hopetall, og så har vi isenkramen. En selger legger ut sin presenning med diverse jernvarer. Hakker uten skaft, for skaft kan du lage selv eller ha fra før, sykkeldeler, kniver, og en boks med gamle skruer. Er det noe disse kan så er det å resirkulere, og da i den forstand at ting brukes på nytt. Ikke som oss som kaster f.eks. en sykkel som så blir smeltet om. Nei, her brukes ting om igjen.
Syklende her er en studie i seg selv. De ser veldig gamle og primitive ut, og har neppe fungerende bremser, men du skal ikke undervurdere hva man kan få fraktet på en sykkel.
En vesentlig ting for oss når vi går på marked er at de ikke er aggressive selgere. Du kan se, prøve og gå videre. Ikke noe masing slik det er lengre nord i Afrika. Vennlige folk som håper du vil kjøpe uten å mase.
I går ettermiddag kom det også noen lokale selgere utenfor porten her på Kaskazi. Avtalen var kl 17, men allerede en time før var butikken åpen og de ventet. Det er lite turister for øyeblikket, så salget er trått. Andrea og Frida var oppsatt på at vi skulle kjøpe litt av alle sammen, så det gjorde vi da. I og for seg fine ting til en billig penge. Pruting er obligatorisk, selv om man kanskje kan føle seg litt sjofel. Men det er slik det er her, så "When in Rome, do as the Romans.

Bildet over er fra handlegaten i Diani, nærmeste by med noen hundre tusen innbyggere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar